Får eksperthjelp for å ta vare på matjorda

På et jorde i Nittedal er Ariel Myren blant gravemaskinførerne som er i full sving. Hennes oppgave er å ta bort det øverste laget av jorda, og legge den i ryddige ranker.  

– Det er viktig å ta godt vare på matjorda, slik at den kan legges tilbake og sås når vi er ferdige, sier hun.

‍

Sorterer jorda i tre lag

Før gravingen gikk i gang, var hun og kollegene med på en «prøvegraving» sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), for å lære mer om de ulike jordlagenes kvaliteter. For jorda som nå graves opp, skal sorteres i tre ulike lag – og legges tilbake i samme rekkefølge.

Entreprenør Arne Olav Lund samarbeider nemlig med NIBIO for å sikre at kvaliteten på matjorda ikke forringes som følge av gravearbeidet i VA-prosjektet.

– Vi fungerer som jord- og landbruksfaglig konsulent for Arne Olav Lund. Det innebærer at vi er ute med entreprenøren jevnlig og følger opp anleggsarbeidet, slik at de håndterer jordmassene riktig, både når det gjelder fuktighet og øvrige jordegenskaper, forklarer Trond Knapp Haraldsen, seniorforsker ved NIBIO.  

‍

At det gjøres et så grundig arbeid med matjorda i forbindelse med VA-prosjekter, er ingen selvfølge.

– Tradisjonelt har vi ofte kunnet se på jordbruksareal hvor vannledningstraseen ligger – fordi det går et drag med dårlig vekst der, forteller forskeren, og fortsetter:  

– Når vi jobber på denne måten sammen med entreprenøren – og sørger for at jorda blir håndtert når den er passe fuktig, og sortert riktig i de ulike jordlagene – har vi kontroll. Da kan vi legge jorda tilbake uten at den blir for komprimert, og dermed bevare kvaliteten.

Løsninger til bondens og prosjektets beste

Han påpeker at jordegenskapene kan være svært ulike langs ulike deler av traseen.  

– Nittedal har et bølgete landskap, med morenerygger på tvers av dalen. Jorda i forsenkningene har mer leire og er derfor mer fuktig, og trenger også mer tid til å tørke opp når det har vært nedbør, sier han.

For å kunne kjøre med anleggsmaskiner, kan ikke jorda være for fuktig. I enkelte områder har jorda vært bløtere enn de hadde regnet med, noe som har gjort at de har måttet improvisere.

– Noen steder må vi drenere for å lede bort vann. I andre tilfeller har vi innledet samtaler med grunneier, og gjort tiltak utenfor prosjektets anleggssone, for å kunne gjennomføre anleggsarbeidet, sier forskeren og fortsetter:

– Vi finner løsninger som både er til bondens og prosjektets beste. Vi skal sørge for prosjektets framdrift – men også sørge for å levere arealet tilbake i en god stand.

Haraldsen i NIBIO roser Arne Olav Lunds innsats for å sikre god jordhåndtering.    

– Vår erfaring med arbeidet så langt, er at entreprenøren har vært utrolig løsningsorientert og tatt våre råd veldig seriøst. Vi ser at arbeidet blir gjort grundig.  

Drenering gir enda bedre jord  

Haraldsen opplever at også grunneierne er positive til det grundige arbeidet.  

– Bøndene føler seg beroliget av at vi tar behørig hensyn til jorda. De gangene det har vært nødvendig å diskutere noe, har det også vært velvilje til å komme fram til en omforent løsning, sier han.  

Forskeren påpeker at de noen steder også leverer jorda tilbake i enda bedre stand enn før gravearbeidet.

– Der hvor vi har laget dreneringsløsninger, har det vært et dreneringsproblem i utgangspunktet. Der vil tiltakene våre gi jorda en varig forbedringseffekt.  
‍

Nå jobber entreprenøren seg fra eiendom til eiendom. Det er det også en god grunn til.

– Før maskinene flyttes fra en eiendom til en annen, vaskes de godt, og vi rengjør beltene for å hindre at det spres skadelige ugras eller annen smitte, forteller Ariel Myren.

Hun synes det er moro å være med på «VA på langs»-laget.

– Det er mange mennesker i sving på et lang strekke – og mye jord og masser som skal håndteres. Det er spennende å være en del av det.

‍